Etter 25 år med mange større og mindre endringer i opplæringsloven, har vi nå fått en ny lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) med tilhørende forskrifter. Et viktig mål med loven er at den har en oppbygging og et språk som er tilgjengelig for de som skal sette loven ut i livet.
Loven fører også til flere faktiske endringer i skolen. Her er et kort sammendrag av de viktigste endringene i den nye opplæringsloven og hvilke konsekvenser det får for kommuner og fylkeskommuner.
De viktigste endringene i opplæringsloven
- Fullføringsreformen: Retten til videregående opplæring utvides til å gjelde frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, uten tidsbegrensning. Elever får ubegrenset rett til omvalg av utdanningsløp fram til 19 år, men kan også gjøre omvalg etter det. Fylkeskommunene får nye plikter knyttet til dette, inkludert å tilby fleksible opplæringsløp.
- Kvalifikasjonskrav for lærere: Presisering av de tidligere kravene om «relevant fagleg og pedagogisk kompetanse»for ansettelse i lærerstilling og faglig ansvar for opplæringen.
- Spesialundervisning: Spesialundervisning deles nå opp i «personlig assistanse», «fysisk tilrettelegging» og «tekniske hjelpemidler, og individuelt tilrettelagt opplæring.
- Fysiske inngrep mot elever: Det er fastsatt regler for når ansatte ved skolen kan gripe inn fysisk mot elever. Denne regelen overlapper i stor grad med annen lovgivning, og Stortinget ønsket å skrive regelen inn i opplæringsloven for å klargjøre at adgangen finnes.
- Håndhevingsordningen i skolemiljøsaker endres: Den nye ordningen legger mer ansvar til de som har den skolefaglige kompetansen og som er nærmest den enkelte eleven og skolemiljøet.
- Opplæringskontorene: Fylkeskommunenes praksis med å følge opp lærebedriftene gjennom opplæringskontorene, blir videreført. Det skilles mellom lærebedriftene, som har produksjon i lærefaget, og opplæringskontorene, som er et samarbeidsorgan for lærebedrifter.
- Fjernundervisning: Adgangen til fjernundervisning utvides, men med klare krav og begrensninger. Den utvidete adgangen kan for eksempel brukes til å tilby fag som det ellers ikke ville være mulig å tilby ved den aktuelle skolen
Nye plikter for fylkeskommunene
Mange av reglene i den nye loven er presisering av forpliktelser som også fulgte av loven som nå erstattes. Stortinget har vedtatt noen endringer som gir nye plikter til kommuner og fylkeskommuner. For de nye pliktene i punktene nedenfor får fylkeskommunen kompensasjon for kostnadsøkningen.
- Målgruppen for oppfølgingstjenesten, som veileder ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid, utvides fra 21 til 24 år. Stortinget har bedt regjeringen utrede om det skal være et krav i loven at tjenesten også skal jobbe forebyggende.
- Fylkeskommunene skal sørge for at elevene får en trygg og god overgang til videregående opplæring, og kommunene må samarbeide med dem om dette.
- De som har læretid i bedrift og voksne i grunnopplæringa får rett til rådgivning.
- Voksne i videregående opplæring som har behov for det, får rett til forsterket norskopplæring.
//
Det er brukt AI for å utarbeide teksten i denne artikkelen. Artikkelen er en oppsummering av KS’ nettside «De viktigste endringene i ny opplæringslov»
Tekst: Anne Mette Dørum