Fylkeskommunene har vært i dialog med det tverrsektorielle datasamarbeidet om et nylig startet arbeid med en Samferdselsnorm. Formålet med dialogen har vært å få mer informasjon om datasamarbeidet og om status på arbeidet med Samferdselsnormen. Et sentralt element i dialogen er fylkeskommunenes strategiske deltakelse i datasamarbeidet. Denne artikkelen forklarer nærmere hva datasamarbeidet og Samferdselsnormen er, og omtaler også veien videre for samarbeidet mellom fylkeskommunene og det tverrsektorielle datasamarbeidet.
Det tverrsektorielle datasamarbeidet
Bakgrunnen for datasamarbeidet er at optimalisert bruk og deling av data i samferdselssektoren kan gi store gevinster, både til transportvirksomhetene, de reisende og samfunnet for øvrig. Datasamarbeidet er initiert og finansiert av Samferdselsdepartementet og består av Avinor, Bane NOR, Entur AS, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Nye Veier AS og Statens vegvesen. Entur har ansvaret for å koordinere samarbeidet.
Datasamarbeidet har en smidig organisering med tverrfaglig sammensatte fora; juridisk forum, teknisk forum osv. Arbeidet i datasamarbeidet skal drives av ressurser i de deltakende virksomhetene, som er vist i figur 1 over.
Arbeidet med en mulig samferdselsnorm (Samferdselsnormen)
Arbeidet med Samferdselsnormen er en av de viktigste aktivitetene for datasamarbeidet. Bakgrunnene for arbeidet er, som vist i figur 2 nedenfor, at Samferdselsdepartementet har oppfordret datasamarbeidet til å vurdere utvikling av en egen bransjenorm (atferdsnorm) for personvern og informasjonssikkerhet på samferdselsområdet. En atferdsnorm er et regelsett for en spesifikk bransje. Den skal gi konkrete regler og retningslinjer for hvordan virksomhetene skal innrette seg for å etterleve kravene i personvernforordningen. Datasamarbeidet har ikke som intensjon at Samferdselsnormen skal være en formell norm etter personvernforordningen, men er inspirert av Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren (Normen).
På et møte mellom fylkeskommunene og det tverrsektorielle datasamarbeidet 17.09.2024 informerte datasamarbeidet om at arbeidet med Samferdselsnormen nettopp har startet. Det første arbeidsmøtet var i august 2024. I første omgang er det viktig å få juristene i involverte statlige virksomhetene til å etablere en felles forståelse av de juridiske spørsmålene så som behandlingsansvar, hjemmel for deling og (videre)bruk av personopplysninger samt hvilke data som faktisk er personopplysninger. I arbeidet med Samferdselsnormen ser man også på hvordan Jernbanedirektoratets Bransjenorm for personvern og informasjonssikkerhet i elektronisk billettering (billetteringsnormen) eventuelt kan tas inn i Samferdselsnormen. Det er ennå ikke avgjort hvor omfattende Samferdselsnormen skal være, og om mikromobilitet, billettering, parkering mv skal være med. Figur 3 nedenfor viser strukturen i Samferdselsnormen slik det foreligger nå.
Fylkeskommunene er ikke med i arbeidet ennå, i første omgang er fokuset å få de statlige virksomhetene til å samarbeide. Datasamarbeidet har en intensjon om å innlemme kommunal sektor i arbeidet med Samferdselsnormen dersom det viser seg at det er mulig å få de statlige etatene til å samarbeide.
Konklusjonen på møte i september mellom fylkeskommunene og datasamarbeidet, er at det er et godt klima for et videre samarbeid. Datasamarbeidet understreket at de ønsker at fylkeskommunene deltar, og at kommunal sektor er invitert til å være med i arbeidet.
-Fylkeskommunene ser en stor gevinst i å etablere en felles Samferdselsnorm som omfatter både statlig og kommunal sektor, og fylkeskommunene ønsker å være en god lagspiller med datasamarbeidet framover, understreker Knut Lindland, fylkesdirektør innovasjon og organisasjonsutvikling i Agder fylkeskommune.
Fylkeskommunenes videre samarbeid med datasamarbeidet
Fylkeskommunene har, sammen med KS; i flere omganger påpekt at kommunal sektor må være med som en likestilt part i det tverrsektorielle datasamarbeidet. Fylkeskommunene og KS har hatt møter med Samferdselsdepartementet på administrativt nivå, og politisk nivå i KS’ bilaterale møter med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet.
KS sendte et brev til Samferdselsdepartementet 28.03.2023 om involvering av kommunal sektor i tverrsektorielt samarbeid. Formålet med brevet var å få på plass et samarbeid mellom forvaltningsnivåene som sikrer kommunal sektors deltakelse i datasamarbeidet.
I det bilaterale konsultasjonsmøtet som KS hadde med samferdselsministeren 01.12.2023, ba KS samferdselsministeren om å bidra til at fylkeskommunene involveres på strategisk nivå i det tverrsektorielle datasamarbeidet, og å stille krav til datasamarbeidet om dette.
Budskapet fra fylkeskommunene og KS har hele veien vært det samme: Fylkeskommunene har en avgjørende rolle for at målene om et helhetlig transportsystem, helhetlig reiseinformasjon og et transportsystem som underbygger klimamålene, nås.
Konrad Pütz, direktør for samferdsel i Trøndelag fylkeskommune, påpeker at datasamarbeidet virker noe ekskluderende slik det er organisert nå. – Samarbeidet nedenfra og opp er godt, men det er viktig å være oppmerksom på at et strategisk samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene har åpenbare gevinster og vil være avgjørende for at de reisende skal få et godt tilbud, sier Pütz.
Samferdselssjefkollegiet diskuterte datasamarbeidet og Samferdselsnormen på møtet 18. og 19. september 2024. Statens styring av arbeidet med samferdselsnormen, sett i sammenheng med prosessene rundt digital tjenesteutvikling og samferdselsdata, ble tematisert.
Fylkeskommunekollegiet behandlet på møtet 29. august 2024 ny mobilitetsrapport: «En stegvis tilnærming til ett felles samarbeid for digital tjenesteutvikling». Fra dette møtet har Samferdselssjefkollegiet et oppfølgingspunkt om å kontakte staten. Drøftingspunktene mellom fylkeskommunene og staten er mulighetsrommet i fremtidig rolle- og ansvarsfordeling, ressursbruk/finansiering, styringssystemer og demokratisk kontroll innen digital tjenesteutvikling/dataforvaltning. Samferdselssjefskollegiet skal utforme forslag til organisering av prosessen med involverte parter, som legges frem for fylkeskommunekollegiet innen utgangen av 2024. En vesentlig problemstilling vil være statens manglende involvering av fylkeskommunene i sentrale prosesser.
I utredningen av ett felles samarbeid for digital tjenesteutvikling ble det tydelig at roller og innflytelse er svært viktig, kommenterer Konrad Pütz. -Hvordan er statens evne til å dele innflytelse? Hvordan kan fylkeskommunenes involveres på strategisk nivå i sentrale prosesser som angår kollektivtransporten? Vi kan ikke vente for lenge med å avklare dette, avslutter han.
//
Tekst: Anne Mette Dørum